Ellery Lake! Her var det 19 grader og snøen ligger oppe på fjellet. Stor kontrast fra gårsdagens 52 grader!

Olmstedt view point:

Et av vannfallene i parken:

Yosemite Falls er Nord-Amerikas lengste fossefall med sitt dropp på 739 meter!

Naturen her var nesten som hjemme og det luktet deilig skog.

Inngangen til parken:

Dante’s View:

Steinformasjon:

Temperaturen var sinnsyke 52 grader. Death Valley lever virkelig opp til navnet sitt.

Gyldne sanddyner har de her også!

Det populære Las Vegas-skiltet:

Skiltet slik det ser ut når man drar ut av byen:

Fonteneshowet utenfor Bellagio hotell

The Stratosphere er det høyeste frittstående observasjonstårnet i USA, med sine 350 meter. Vi var på toppen, ja ikke helt på toppen, for man det er tre “karuseller” på toppen og en av dem er en Japp-space-shot. Turte ikke å ta noen karuseller der oppe.

The Stripe fra toppen av Stratosphere (neonlysfaktoren er høy):

Las Vegas is to hot for use! 43 varmegrader er ikke noe for nordmenn! Etter at vi ble skikkelig solbrente etter en dag ved poolen forrige gang vi var her, så tok vi ikke sjansen på mer steking av flesket (flasser fortsatt etter den gangen). Derfor måtte vi se hva annet Las Vegas har å by på, på dag tid. Stian fant en innendør gokartbanen i en reklameavis og vi bestemte oss for å dra dit.

Først kjørte vi et heat sammen. Dette er den første gangen IM kjører gokart på “ordentlig”. Ja, vi prøvde å kjøre gokart i Vestfold i fjord sommer, men regneværet kvelte gokartene og vi fikk aldri noe fart på dem før vi måtte gi oss. Disse kartene går i opptil 45 miles dvs ca 72,5 km i timen!

Var kjempemoro å kjøre, og man fikk mer og mer dreis på det for hver runde. Stian ble skikkelig ivrig, og måtte kjøre et heat til for å forbedre tiden sin. Innbitt kjøring her!

Stian vant heatet sitt og satte ny bestetid for seg selv. Og ikke nok med det han kjørte på den tiende beste tiden som var kjørt der den uken!

På kvelden spiste vi på Hard Rock Cafe. Maten der er skikkelig god..mmmm!

Turen tilbake til Las Vegas var laaaang – 73 mil! Brukte ca 7,5 timer på turen. Strekningen var ganske øde, men var tydeligvis en gjennomfartsåre da det var mye trafikk, spesielt tungtransport. Hele veien var det to-felt i hver retning. Vi byttet på å kjøre, man blir trøtt av å kjøre på relativt rette veier uten særlige utfordringer.

Her er skiltet som viser at vi er tilbake i Nevada!

Her er byen sett fra den nordøstre siden.

Denne gangen skal vi ligge tre netter på Treasure Island som er et firestjerners hotell. Må jo prøve ut litt forskjellig, samt at vi har sett ann prisene litt. De fleste hotellene i Las Vegas har et spesielt tema, og TIs tema er pirater og sjørøvere. TI ligger rett ved stripa og er fem minutters gange unna Trump Tower hvor vi lå sist.

Hotellrommet var helt ok i forhold til prisen (750 pr natt). TI har en stjerne mindre enn Trump har, men kan allikevel ikke helt sammenlignes da Trump er kun et år gammelt og dermed er nærmere 5+. TI var litt mer slitent, men vi hadde det likevel fint.

Vi har funnet ut at vi har beregnet ganske god tid på rundturen vår, kanskje litt for god (men er deilig å slippe å stresse med å rekke alt mulig også). Derfor gjør vi i dag en avstikker som ikke var helt planlagt. IMs venninne Carina hadde snakket varmt om Arches National Park før vi dro. GPSen kalkulerte at turen skulle ta ca 3,5 timer fra Monument Valley. Jaja tenkte vi, det er jo ikke så langt, så hvorfor ikke.

Arches National Park ligger øst i Utah, ca 4 timer fra Salt Lake City (der har vi ikke vært og kommer heller ikke til å dra dit).

Arches er naturlige buer i sandstein. Parken inneholder over 2.000 slike buer, men vi så kun et fåtall (en del krever lange gåturer). Det var utrolig varmt i dag, 40 grader. Så det var slitsomt å gå rundt, og vi besøkte kun de buene som det var kortest/enklest å komme til.

North window

South window

North og south window

Turret Arch (vi mener det burde het Flinstones home, er jo ei stor dør og et vindu)

Skyline Arch

Balanced Rock (steinen på toppen er på størrelse med tre skolebusser!)

Natta tilbringer vi på Best Western Canyonlands Inn i Moab (ca 16 km fra parken). I morgen vender vi nesa mot Las Vegas igjen, en kjøretur på ca 6,5 timer/74 mil – dette blir den lengste kjøreturen til nå. Det er et par nasjonalparker i mellom som kunne vært verdt et besøk, men vi begynner å bli litt lei av stein, fjell og atter stein nå.

Mandag morgen dro vi fra det slitne hotellet, Canyon Plaza Resort, i Grand Canyon Village. Rommet var ikke en gang verdt å ta seg tid til å fotografere.

I månedene før vi dro til USA, surfet vi mye på nettet for å finne steder som var verdt å besøke, og Stian forelsket seg i Monument Valley. Området er kjent fra filmer og reklamefilmer, og er det mest brukte etter Grand Canyon.

Etter gårsdagens dårlige erfaring med hotellfrokosten kjøpte vi med oss mat fra en matbutikk og spiste den på en rasteplass inne i Grand Canyon. Den korteste veien til Monument Valley gikk nemlig via den andre inngangen til parken.

Monument Valley ligger i Arizona, bare noen få miles fra grensen til Utah. Kjøreturen fra Grand Canyon Village tok i overkant av 3,5 timer. En stund trudde vi at det skulle ta 4,5 timer, for GPSen opplyser hele tiden om tidspunktet man er fremme. Men det hele skyldtes at vi kom inne i en annen tidssone – klokka ble skrudd en time fram.

Med en gang vi parkerer på parkeringsplassen utenfor informasjonssenteret i Monument Valley Tribal Park (inngangsbill. 5 USD per person), kastet en guide seg over oss. Han ville selge oss en guidet tur rundt i parken, inkl. områder hvor man kun kommer til med guide. For 2,5 timer skulle han ha 65 USD per pers. kontant.

Man kan kjøre rundt i deler av parken med egen bil, men veiene er ikke asfaltert og er hullete og humpete, så vi ville ikke kjøre leiebilen der. Men IMs pappas Volvo hadde fungert fint. De nasjonalparkene vi har vært i har vært lagt opp slik at det skal være billig og lett tilgjengelig for at man skal kunne ta seg relativt fritt rundt i parkene med egen bil.

Vi hadde ikke så mye igjen i kontanter, så vi gikk inn i butikken der det skulle være en minibank, men den var tom – hadde nok vært mange 4.juli-besøkende der. Vi telte opp det vi hadde av cash, 110 USD og ble enige om å tilby ham det – take it or leave it. Slemt å prute med indianere kanskje, men de tjener nok godt på disse turene. Før vi gikk ut igjen hørte vi innom The View hotel om de hadde ledige rom. De hadde fått noen avbestillinger, så vi fikk rommet til en god pris, 140 USD mot normalt 189 USD.

Guiden slo til på tilbudet vårt, og vi fikk oss en skikkelig humpete og fartsfylt tur rundt i en gammel GMC Sierra 4×4 pickup i Monument Valley Tribal park. Guiden var tydligvis ikke helt fornøyd med prisen, for han gjorde kun noen få korte stopp underveis, ellers så suste vi avsted. Vi knipset så godt vi kunne og det ble en del skeive bilder :-p De fleste formasjonene/stiene har navn, og vi ble fortalt hvorfor de het det de het.

Left mitten

Right mitten (merkelig at det er en venstre og en høyre utgave, og de ligger ikke langt unna hverandre heller)

The Elephant

The Totem Pole

Etter 2,5 timer med fykende sand og hopp ti cm over setet, samt noen blåmerker var det deilig å sjekke inn på hotellet. Standarden var bra (hotellet er nesten helt nytt). Og utsikten fra hotellrommet var formidabel. Vi satt på terrassen og så på solnedgangen over sletta (utsikt mot The Mittens og Merrick Butte).

Merrick Butte i solnedgangen, tatt fra terrassen til rommet vårt

Besøker man vestre delen av USA, kommer man ikke utenom Grand Canyon – den enorme kløften som ligger midt inne i Kaibab-skogen. Parken har to innganger, North og South Rim – vi var på South Rim.

Dagen startet med en elendig frokost på hotellet. Rundstykkene smakte bakepulver, pannekakene var seige som fy og alt det andre de hadde å by på så vondt ut. Og vi var ikke alene om å være misfornøyde med både det ene og det andre ved hotellet, vi kom i snakk med en mor og datter på tur som også var norske, de hadde samme oppfattelsen.

Senga mi (vi hadde to queen senger denne gangen, så vi slapp å krangle om lakenet) hadde en stor bue midt på og den var ikke i liggeretningen. Airconditionanlegget skrek etter nytt filter, vasken hadde ikke kaldt vann å by på, dusjen var det ikke noe trykk i, frokosten de bydde på var det verste vi hadde smakt – ja, vi kan fortsette. Ute i ødemarka hvor hotellkapasiteten er lav og etterspørselen er høy, kan de dessverre ta 1.100 kr natta for hoteller som ikke hadde fortjent en eneste stjerne (var 2+). Så styr unna Canyon Plaza Resort.

Vi kjørte inn i Grand Canyon i ti-tiden. Inngangen var ca 5 min fra hotellet, og det første utkikkspunktet, Mather Point var kun 5 min innenfor inngangen. Parkeringen på Mather Point var full, så vi kjørte til neste utkikkspunkt.

Det er spesielt hvordan den enorme kløften plutselig deler landskapet på den måten. Grand Canyon er omtrent 446 km lang, varierer i bredde fra 0.5 til 29 km, og når et dyp på over 1600 m fra topp til bunn!

Deler av parken kan man kun nå med buss. Det går gratis shuttlebusser att og frem til disse stedene. Vi tok den røde ruten, Hermits Rest Route, som går vestover langs kløfta. Hoppet av og på på ulike utkikkspunkter. Ved Hermit Rest ender veien i den retningen.

Utkikkspunktene østover kan man kjøre til med sin egen bil. Parken strekker seg 41 km i denne retningen. Og i enden ligger Desert View hvor man ser enden av kløfta.

Stian i Grand Canyon

S.IM.S i Grand Canyon (Mather Point)

Desert view – fra tårnet

Vi dro inn igjen i parken på kvelden for å se solnedgangen. Solnedgang fra Grand View

Etter en STOR american breakfast på hotellet (som vi forøvrig spiste 1/3 av), pakket vi koffertene og tok forvel med Trump. Da vi kom ut ble bilen vår kjørt fram til oss

Første stopp for dagen var Hoover Dam som er ca 40 minutters kjøring fra Las Vegas.

Her tok vi en powerplant-omvisning:

Generatorene som produserer strøm. Alle er ikke slått på. Hvor mange som er på avhenger av hvilken tid det er på døgnet. Vi bruker jo mindre strøm om natta bl.a.

Dette bildet fra toppen av dammen gir litt dragsugfølelse i magen.

Og midt på brua ligger statsgrensen mellom Nevada og Arizona.

Fra Hoover Dam kjørte vi til dagens hotell som ligger i Grand Canyon Village, 5 min fra inngangen til Grand Canyon National Park. GPS fant ikke helt riktig adresse, men vi satset på at vi skulle finne fram allikevel.

Stian kjørte frem til Kingman, hvor vi stoppet for å spise. Stian var sliten av varmen og av å kjøre. Så herfra overtok IM rattet, og kjørte de 171 miles’ene frem til hotellet. Heldigvis var det bare to filer å forholde seg til kontra de fem til åtte filene i Los Angeles. Fartsgrensen var 120 km/t, så det gikk unna

I halv 7-tiden nådde vi Grand Canyon Village. GPSen sa vi fortsatt hadde igjen 30 min kjøring, men vi stoppet for å kjøpe inngangspass til parken (25 dollar for 7 dager). Da spurte jeg tilfeldigvis om det var langt til hotellet. Nei, det ligger rett bak her det var svaret. Deilig at det ikke var lenger, og det var godt at vi spurte.

Oppdateringen i dag blir litt kortfattet, men vil bli utvidet på et senere tidspunkt. Minst et av kortnummerene våre har blitt stjålet på nett. Så det kommuniseres med de hjemme via PC, pga. dekningen på mobil her er lik nada. Kjedelige greier.ic

Begynner å ligge litt på etterskudd med oppdateringene, dette skyldes at vi legger oss relativt tidlig om kveldene, blir slitne av varmen og det å oppleve så mye. Samt at IMs hoste har blitt verre

Vi satte kursen mot Las Vegas i ti-tiden på torsdag. Kjørte Interstate 15 så og si hele veien. Effektiv kjøretid var ca 5 timer. Vi tok en rast på Pizza Hut i Barstow som var cirka halvveis på turen.

Stian kjørte hele veien, mens IM knipset litt bilder og holdt sjåføren våken. Når vi startet i San Diego var temperaturen 23 grader. Underveis så steg temperaturen sakte men sikkert, på det høyeste var den 44 grader.

Når det er 79 miles igjen til Las Vegas begynner det å tordne. Temperaturen faller fra 42 til 17 på kort tid. Vi ser at veien foran oss snart skal forsvinne inn i et uvær.

Først kommer en skikkelig hagleskur, med hagel på størrelse med klinkekuler. Deretter kommer et skikkelig regnvær. Det er umulig å se noen ting, og trafikken står nesten stille i en periode. Det kraftige regneværet varer i ca 10 min. Når vi kommer over bakketoppen som lå inne i uværet så begynner en lang nedstigning. Her ser vi en bil som har taket i det kraftige regneværet og politiet er allerede på plass. Kryr av politi her, så det er ikke så overraskende.

Jo, nærmere vi kommer Las Vegas jo mer lysner det. Og det er som vi har blitt fortalt, rart å se hvordan det plutselig reiser seg en by med 560.000 innbyggere midt ute i ødemarka. GPSen geleider oss helt bort til hotellet.

Vi går ut av bilen foran inngangspartiet og får hjelp til å ta ut koffertene. Så går vi inn, mens bilen vår blir trygt parkert av parkeringspersonellet. Er man på et fint hotell, så er man på et fint hotell, og da parkerer man ikke selv :-p

Hotellet vi skal bo på har 64 etg, vinduene er belagt med 24 karats gull, har fem stjerner og ble åpnet 31. mars 2008. Eieren av hotellet er en av verdens mest kjente forretningsmenn og har en egen realityserie på TV for å finne nye ansatte til toppjobber. Eieren er; Donald Trump og vi skal bo i en suite på Trump International hotel i Las Vegas!

Her er noen bilder fra suiten:

Badet hadde egentlig fortjent en haug med bilder, men vi får nøye oss med ét, samt litt beskrivelse. Det svarte du ser i speilet er en tv-skjerm! Til høyre for vaskene var det to glassdører, en inn til do (hvor det også var telefon :-p) og en inn til dusjen). På venstre side var det boblebadekar. Badet var lekkert og stort!

Vi kan love deg at vi stor trivdes på dette hotellet! Så godt trivdes vi at vi ble en natt lenger enn planlagt. Tok rett og slett en liten ferie i ferien. En dag hvor vi lå og slappet av ved poolen så og si hele dagen. Stian tok en treningsøkt på treningssenteret som var på hotellet. Med 41 grader er ikke bare bare for bleke nordmenn. IM ble skikkelig solbrent på lårene og Stian på ryggen, au-au.

På kvelden bestilte vi middag på rommet, var slitne etter en lang dag i solen. Kelneren som kom med maten fortalte at han brukte faktor 75, som er langt over det vi brukte, ups.

Hotellet var topp og var verdt prisen! Men maten på hotellet var dyr i forhold til kvaliteten og mengden. Vi spiste endel på hotellet fordi vi orket ikke å gå så mye rundt hele tiden.